Facebook pixel
Til innholdet

Hodet under vannet

Selv om dykkingen er et fristed fra en krevende jobb som sykepleier, har Pelle ingen planer om å slutte når han går av med pensjon.

Svensken skulle bare være i Norge i tre måneder. Nå har han bodd her i 25 år og blitt norsk statsborger. – Det er her jeg skal bli gammel, sier 59-åringen.

Siden han kom til landet har Per Torbjörn Rohdin, som han egentlig heter, jobbet som intensivsykepleier på Rikshospitalet. Der møter han alvorlig syke pasienter fra hele landet som trenger en type behandling de kun kan få på sykehuset i Oslo.

– Det er en krevende jobb som tar på psykisk, sier den erfarne sykepleieren.

Han trenger å lufte hjernen, som han sier, og er glad han har en fritidsaktivitet som får han til å koble av. Som fridykker er det under overflaten han finner roen han trenger for å koble av jobb.

– Hele poenget med fridykking er å få kroppen ned i puls. Å ligge i overflaten, trekke pusten rolig og så gå rett ned i mørket er utrolig avslappende. Det er en ordentlig hvilepause, sier han.

Saken fortsetter etter bildet. 

Per Torbjörn Rohdin, eller Pelle, finner roen når han kan være sammen med andre - under vann. Foto: Pål Laukli.

Praten viktigere enn dykket

Det er likevel ikke dykkingen i seg selv som er det viktigste for Pelle. Det er praten med de andre etter dykket som betyr mest. I fridykkermiljøet møter han folk på forskjellig alder og som snakker om noe helt annet enn det han har opplevd på sykehuset.

– Jeg tror alle har godt av å møte andre folk enn de på sin egen alder. Da blir ikke diskusjonene vi har, og temaene vi snakker om, så statisk, sier han.

Selv om fridykkingen er en nødvendig pause fra jobb, har han ingen planer om å slutte når han går av med pensjon. Tvert imot. Han er glad for at han har en hobby og et miljø han trives i når han ikke lenger skal være sykepleier.

– Det som er fint med å ha en fritidsaktivitet, er at den ruller og går selv om du har blitt pensjonist og jobben er borte. Jeg er overbevist om at man ikke bør gå ut av arbeidslivet uten å ha en aktivitet og et sosialt miljø utenfor familien.

I møte med pasientene blir Pelle ofte minnet på at ingen har en garanti for et langt og friskt liv. Han prøver derfor så godt han kan å utnytte at han har mulighet til å være aktiv med folk han liker.

– Det er dette som er et godt liv for meg.

Bli med Pelle under overflaten i filmen nedenfor.