Til innholdet

Hvordan blir jeg som gammel?

Dette kan du gjøre selv for å øke sjansen for en frisk og rask pensjonisttilværelse.

Drømmescenarioet til framtidens pensjonist er å være selvstendig, frisk og rask, og mange ser fram til en sosial tilværelse med tid til hobbyer, venner, og eventuelle barn og barnebarn.

Men det er ikke gitt at dette slår til for alle. Sykdom og uventede hendelser kan komme i veien for det gode liv, og det er selvsagt ingen trygg måte å sikre seg mot motgang og uhell. Men noen ting øker sjansen ganske betraktelig for at de neste fasene i livet bli slik man ønsker. Hva er disse tingene?

Vi har spurt divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, Linda Granlund, om hvordan man selv kan bidra til at man får en friskere alderdom. Dette er hennes råd.

Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, gir sine råd til en friskere alderdom..

Et viktig stikkord er helse

Helse er ikke nødvendigvis fravær av sykdom. Det er at kroppen og hodet spiller på lag, og ikke er til hinder for at man kan gjøre ting man liker. At man kjenner seg glad, skarp og funksjonell. At man kan være i aktivitet og mestre hverdagens små og store utfordringer. Bidra for venner, barn, kanskje barnebarn, eller andre som trenger det, og at man kan stå i jobb lenge uten å slites.

Nøkkelen til dette er enkelt fortalt gode, hverdagslige vaner. Når man er over halvveis i livet, er det ikke tiden for skippertak. Det er det man gjør hver eneste dag som legger grunnlaget for både nå-situasjonen og årene som kommer. Og når man en dag går ut av arbeidslivet, eller hverdagen får en saktere takt, og man får mer frihet og fritid, er det viktig å opprettholde de gode vanene, fylle dagene med innhold og skape nye rutiner.

Hvilke rutiner er så de viktigste?

Vær i aktivitet

Regelmessige små turer, de trenger ikke være lange, er viktig få å kunne opprettholde formen og leve et aktivt liv. Lag gjerne avtaler med venner eller noen i nabolaget om å komme seg ut på kortere eller lengre turer ved faste tidspunkt et par ganger i uken. Dans, trim, ballspill, innendørs- eller utendørstrening, svømming, tennis, jogging, tusling, fjellvandring, byvandring, yoga, hagearbeid kan være andre aktiviteter. Du velger hva du liker. Aktivitet gir overskudd, forebygger sykdom og er hyggelig for de fleste.

Ukentlig balanse- og styrketrening av bena er viktig forebygging av plager senere i livet. Med noen enkle øvelser i stua kan du opprettholde den fysiske formen. Da vil det være mulig å leve et aktivt liv og bo hjemme lenger.

Det er aldri for sent å øke aktivitetsnivået. Det viktigste er faktisk å sette i gang, så man har med seg vanen videre. Kroppen responderer veldig godt opp i høy alder. Prinsippet litt er bra – mer er bedre, gjelder for fysisk aktivitet i alle aldre.

Stump røyken for godt

Tenker du kanskje at det er for sent å slutte når man nærmer seg 60? Det er helt feil! Røyking er sannsynligvis den ene uvanen som med størst sannsynligvis vil stikke kjepper i hjulene for en frisk alderdom. Hver uke man ikke røyker er en investering i bedre fremtidig helse. Men dette vet du jo egentlig.

Last ned slutta-appen for inspirasjon og støtte. Eller be legen eller frisklivssentralen om hjelp om du ikke har smarttelefon.

Sunn og god mat

Mange tenker at de skal få tid til å lage skikkelig mat når de blir eldre og får mer tid. Gode fiskemiddager, kanskje hjemmebakt grovbrød? Saus fra bunnen av, friske bær. Kanskje jeg får dyrket egne grønnsaker?

Vel, akkurat nå er faktisk et viktigere tidspunkt å se på kosten. Et kosthold som består av mest grønt, frukt og bær, grove kornprodukter, mye fisk og sjømat, magre meieriprodukter og mindre av sukker, mettet fett og salt, øker sjansen for at helsa holder inn i neste fase.

Nå er tidspunktet å forebygge hjerte- og karsykdommer, kreft og type 2-diabetes slik at ikke pensjonisttilværelsen blir unødvendig preget av sykdommer og hindre knyttet til dem.

Les mer: Helsedirektoratets kostråd.

Ikke drikk for helsas skyld

Det anbefales også å ha et bevisst forhold til alkoholinntaket når alderen øker. Det mange ikke vet, er at alkohol har en annen virkning på kroppen når vi blir eldre. Når vi blir eldre, tåler kroppen alkohol dårligere enn da vi var yngre, både fordi kroppsvæske per kilo er lavere og leverfunksjon ofte er dårligere. I tillegg vil svekket balanse, reaksjonsevne, nedsatt syn og hørsel også kunne øke skaderisiko ved alkoholpåvirkning.

Det er viktig å vite noe om disse endringene, slik at du bedre kan ivareta din egen helse i alderdommen. Et redusert alkoholinntak kan både forebygge problemutvikling og faktisk også redusere symptomer ved allerede oppståtte helseplager.

To råd er gode å huske på; ikke drikk deg full og ikke drikk for helsas skyld. Det er tilbakevist mange ganger at alkohol er positivt for hjertet, slik myten sier.

En god natts søvn

Søvn og døgnrytme endrer seg med alderen, og noen av oss må kanskje forsone seg med at søvnen blir litt dårligere. Samtidig er det en del man kan passe på for å legge til rette for bedre søvn.

Les mer: Gode råd for bedre søvn.

Fysisk aktivitet er faktisk også bra for søvnen. En rolig kveldstur kan bidra til å rydde i tankene og gjøre kroppen klar for søvn, men unngå hardere trening de siste timene før sengetid.

Å få godt med dagslys på formiddagen, gjerne i minst 30 minutter, bidrar til å ta vare på døgnrytmen. Et annet viktig grep for å ta vare på døgnrytmen, er å legge seg og stå opp til omtrent samme tid hver dag.