Facebook pixel
Til innholdet

Blir glad av å være ute

For Gro Berild er det å bevege seg ute i naturen noe av det som holder humøret oppe. Med frisk luft i lungene er planen å holde seg aktiv så lenge hun kan.

Se filmen om Gro lenger ned på siden.

– Jeg må ut en tur hver dag.

63-åringen fra Åndalsnes er sporty kledd der hun sitter på enden av Romsdalseggen og ser ned til heimplassen. Rundt henne står fjelltoppene som spisse spyd, som i løpet av natten har blitt kledd i årets første snø. I strålende høstsol viser Romsdalen seg fra sin mest imponerende side.

Med denne utsikten, skulle en tro hun har gått hele dagen for å komme seg hit. Men det har hun ikke. Etter en times tid bratt oppover er dette synet som møter henne på en relativt enkel hverdagstur.

– Når du bor her og er glad i natur, da bor du midt i matfatet, sier hun.

Saken fortsetter etter bildet.

En eldre kvinne ute i skogen.

Gro Berild fra Åndalsnes trives best ute. Foto: Pål Laukli.

Lufter hodet på tur

Den spreke vestlendingen går både lange og korte turer. Noen dager holder det med en halvtime, mens andre dager kan hun være ute store deler av dagen. Hun er glad i å gå på ski, og er i tillegg med i en løpegruppe en gang i uka.

Gro er en av mange i sin aldersgruppe som holder seg bevegelse. Ifølge en undersøkelse gjort av Opinion på vegne av Helsedirektoratet i 2020, sier over halvparten av nordmenn mellom 55-64 år at de er svært aktive. Mange trener for å holde seg i form, men også for å legge et godt grunnlag for alderdommen som kommer. For Gro har treningen også mye å si for humøret.

– Å være ute og bevege meg gjør meg glad. Om jeg er litt sliten og lei før jeg går ut, er jeg alltid fornøyd når jeg kommer inn igjen, sier hun

Når hun går ute alene, kan hun tenke på alt mulig rart. Før, da hun var i jobb ble turene ofte brukt til å gå gjennom arbeidsdagen – både det positive og negative. Nå er det andre tanker som farer gjennom hodet hennes mens beina går.

– Jeg bruker aktivitet for å lufte hodet. Det er da alltids noe å gruble på nå også, sier hun og ler.

Saken fortsetter etter bildet.

To kvinner som jogger på en sti ute i skogen.

En gang i uka er Gro med i en løpegruppe sammen med andre damer. Foto: Pål Laukli.

Tilpasser turer til kroppen

Selv om hun har blitt pensjonist, er ikke 63 år en voldsom alder. Gro forteller at det har blitt noen «vondter» her og der de senere årene, men det går alltid over. Enn så lenge holder hun på som hun alltid har gjort, men kanskje med noen tilpasninger her og der. Hun oppsøker ikke de bratteste nedkjøringene på skitur lenger, og unngår også fjellturer der hun må klatre.

Hun vet at det kan komme en dag der hun ikke lenger klarer å komme seg ut i naturen.

– Det kan bekymre meg litt. Jeg vet jo aldri om, eller når, jeg plutselig ikke klarer å gå de turene jeg klarer i dag. Det kan jeg tenke på av og til, sier hun.

Som de aller fleste vet, vet hun også godt at hun burde trene styrketrening. Dette er særlig viktig jo eldre man blir. Gro har vært på treningssenter, men har aldri fått trening innendørs til å bli en vane. For henne er livet best ute.

– Jeg lener meg nok litt på at det å gå eller løpe i ulendt terreng er veldig bra for balansen. Men det er klart, jeg har nok noen småplager som jeg burde gjort spesifikke øvelser for å forebygge at de blir verre. Det er kanskje en dårlig samvittighet jeg har, sier hun.

Kondisjonen derimot, er det ingenting å si på. Planen for at hun skal kunne holde seg aktiv så lenge hun kan er like vag som den er klar:

– Det er bare å gjøre det, sier hun og fortsetter bortover på stien.