Til innholdet

Ble styreleder som pensjonist

Da Anna Lie ble pensjonist var det viktig for henne å holde på en hverdagsrutine. Som styreleder i et nyopprettet sameie har hun fått mer enn nok å henge fingrene i.

Den tidligere juristen gikk av med pensjon for to år siden. Da solgte hun og mannen huset hun hadde bodd i siden hun var ett år på Røa i Oslo og flyttet inn i en leilighet i et nybygg like ved.

Den eneste planen hun hadde da hun sluttet å jobbe var å tømme loft og kjeller, og komme seg på plass i den nye leiligheten. Men da hun ble valgt til styreleder i det nye sameiet fikk hun snart mer å gjøre.

 

Bratt læringskurve

–  Det var vel ikke sånn at jeg hadde en ambisjon om å gå inn i et lederverv da jeg skulle gå av med pensjon, men jeg meldte meg til å være med i styret og glemte å legge til «men ikke som leder», sier hun litt lattermildt.

Det glemte ikke de andre som meldte seg og dermed fikk Lie det øverste ansvaret. Det har vært en bratt læringskurve. Som nyetablert sameie i et helt nytt bygg, har det til tider vært travle dager for den ferske styrelederen.

Foto: Christian Tunge

– Det er mye som skal gjøres. Avtaler som skal inngås, kamper som skal tas med entreprenøren og småting som skal fikses. Vi har vaktmester, men det hender seg at jeg må trå til på den fronten også. Heldigvis får jeg mye hjelp av mannen min til det, sier hun, og anslår at vervet er nesten en femti prosent stilling.

Hun trives i rollen, selv om det er mye jobb. Ikke bare får hun nyttig kunnskap om bygget hun nå bor i, hun får også mer kontakt med de andre som bor der.

–  Jeg gjør det for trivselen, for at vi skal få et godt sted å bo, og det tror jeg de aller fleste naboene mine synes at det er, sier hun.

 

Viktig med naboskap

Anna og mannen så på leiligheter flere steder før de bestemte seg for nybygget på Røa. For dem var det først og fremst viktig at deres framtidige leilighet skulle ligge nær t-banen og de butikkene man trenger i hverdagen, men nå er hun glad for at flyttelasset ikke gikk lenger enn til andre siden av Røa-krysset.

– Nå ser jeg at det er veldig hyggelig å kunne møte gamle kjente og tidligere naboer på butikken. Jeg setter mer og mer pris på at vi bor i et nærmiljø hvor vi kjenner noen, sier den pensjonerte juristen.

Hun setter også pris på de nye naboene hun har fått. Sameiet hun er styreleder for består av to bygg med til sammen femten leiligheter. Med noen unntak har de fleste som bor der passert seksti. I hagen mellom byggene har de feiret både 17. mai og sankthans.

– Det er hyggelig, og ikke minst sosialt, at folk her ønsker et godt naboskap. Vi møtes mindre ute nå når det er høst, men det hender seg vi inviterer hjem til hverandre, sier hun.

Foto: Christian Tunge

Aktiv på nett

Styrearbeidet er ikke det eneste Anna bruker tid på nå når hun har blitt pensjonist. Før koronakrisen slo inn over landet gikk hun og mannen på utstillinger og foredrag, i tillegg til å trene på det lokale treningssenteret.

Nå når pandemien har satt sine begrensinger, har ekteparet funnet stor glede i de mange digitale tilbudene som har dukket opp. En av favorittene, er treningsvideoer på nett. En halvtime om morgenen, flere ganger i uka, starter de dagen med en treningsøkt på stuegulvet.

– Det er viktig for meg å stå opp om morgenen. Jeg er oppe tidlig og har en fast døgnrytme selv om jeg har sluttet å jobbe, sier hun.

Siden landet stengte har hun og mannen sett både opera og jazzkonserter på nett. Mannen hennes, som også er pensjonist, har i tillegg begynt å studere historie på Universitetet i Oslo. Med digitale forelesninger har Anna fulgt noen av dem med stor interesse hjemmefra.

– Jeg har en mye mer variert hverdag nå enn da jeg var i jobb. Da var jeg sliten etter arbeidsdagen og ble ofte sittende da jeg først hadde kommet meg hjem. Nå har jeg overskudd til å gjøre mer, sier hun. – Jeg synes det er kjempefint å være pensjonist.