Facebook pixel
Til innholdet

Slik får du en god senkarriere

Med noen enkle grep kan de femten siste årene i karrieren bli de femten beste.

– Godt arbeidsmiljø er like viktig for en 63-åring som en 33-åring. Hvordan folk har det på arbeidsplassen har stor betydning for hvor lenge folk jobber.

Det sier Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk (SSP). Som direktør i det nasjonale kompetansesenteret for seniorpolitikk i arbeidslivet jobber hun for økt yrkesaktivitet blant eldre arbeidstakere.

– Veldig mange virksomheter er avhengige av den kompetansen som de eldre besitter. Arbeidsgivere taper utrolig mye dersom de ikke klarer å holde på seniorer. Derfor må vi rigge arbeidslivet sånn at det blir attraktivt for flere å jobbe lenger, sier hun.

Direktør i Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud. Foto: Øivind Haug.

Trivsel viktigere enn penger

Kun én av fire ledere sier de har en plan for å beholde og utvikle eldre medarbeidere. Det kan være en skummel strategi, ifølge Østerud. Hun mener arbeidsgivere må være mer offensive overfor denne gruppen.

– Når du kommer opp i 60-åra har du faktisk mulighet til å velge om du skal fortsette i jobb eller slutte. Dersom du som leder ikke er tydelig på at du trenger seniorer på arbeidsplassen kan vedkommende plutselig være borte, sier hun.

– Og da er det ikke sånn at du bare kan veksle inn denne personen med en 30-åring, legger hun til. – Den 30-åringen tror jeg ikke finnes.

Ifølge SSP er det tre hovedfaktorer som påvirker når vi pensjonerer oss: Pensjoneringsordninger og -kulturer, individuelle faktorer og forhold knyttet til arbeidsplassen. Det handler sjelden om penger, forteller Østerud. Et godt arbeidsmiljø oppgis som en av de viktigste årsakene til å fortsette i jobb etter fylte 62 år.

– Hvis man ikke trives tar man heller den økonomiske kostnaden og pensjonerer seg tidlig, sier hun.

I tillegg er det viktig for de fleste arbeidstakere, uavhengig av alder og sektoren man jobber i, at jobben oppleves som meningsfull for den enkelte. Derfor er det viktig å inkludere de eldre med på utviklingen i virksomheten og gi alle ansatte muligheten til å fornye kompetansen sin.

– Ikke la de eldre slippe unna bare fordi de er eldre, sier Østerud.

Saken fortsetter etter faktaboks og bilde. 

Tips til arbeidsgivere for å beholde seniorer

1. Inkluder kunnskap om eldre og arbeid, aldersdiskriminering og hva som påvirker pensjonsadferden i positiv retning i lederopplæringen. Sørg for at ledere tar avgjørelser basert på fakta, ikke myter.

– Det er faktisk en utfordring at man antar en del om «disse gamlingene» som ikke stemmer, sier Østerud.

2. Jobb med godt, gammeldags arbeidsmiljø. Får seniorene være med på det som skjer i bedriften, både sosialt og faglig, eller blir de satt på tørkeloftet?

– Det som fungerer for en 30-åring fungerer også for en 60-åring, sier Østerud.

3. Inkluder seniorperspektivet i virksomhetens mangfoldsarbeid. Antidiskriminering er viktig også for de eldre.

– Et godt eksempel er at man ikke slutter å rekruttere folk som har fylt 55, ifølge Østerud.

4. Alle må fortsette å utvikle seg uansett alder. Med stigende alder slutter folk å delta på kompetansehevende tiltak, ifølge SSP.

– Gi alle ansatte muligheten til å utvikle seg, og still også krav til at eldre arbeidstakere skal delta så lenge de er ansatt.

5. Ta seniorene med på omstilling i virksomheten. Ofte foretrekker arbeidsgivere å ha med de yngste på prosjekter der virksomheten skal utvikle nye måter å jobbe på eller innføre ny teknologi.

– Det er en myte at de eldre er mindre omstillingsdyktige, mindre produktive og dårligere til å lære nye ting. Ta de med i disse prosjektgruppene, oppfordrer Østerud.

Les mer i dette notatet fra SSP: Hva skal til for at flere skal jobbe lenger?

– Arbeidsgivere taper utrolig mye dersom de ikke klarer å holde på seniorer, sier Kari Østerud i SSP. Foto: Getty Images.

Det handler om innstilling

Selv om det fortsatt er mange myter knyttet til seniorer på arbeidsplassen, har synet på eldre arbeidstakere endret seg til det bedre de siste ti årene. Alderen for når man blir oppfattet som eldre går stadig oppover, noe som er positivt med tanke på de negative assosiasjonene som er knyttet til det å bli sett på som gammel på arbeidsplassen.

Men, forteller Østerud, folk over 60 har selv et stort ansvar i hvordan de tenker rundt egen aldring.

– Hvis ikke jeg synes det er noe kult å bli 60 år, kan jeg ikke regne med at kollegene mine eller sjefen min synes det er så kult heller, sier hun og mener det handler om innstilling.

Hennes råd til seniorer er å tenke over hvilken rolle de ønsker å ta i senkarrieren. Hvis du tenker at gode og fine jobbopplevelser ligger foran deg, gjør det noe med trivselen på jobb. Vil du være en som skal avvikles eller utvikles?

– Hvis du vil at de ti-femten siste årene i yrkesaktiv alder skal være de beste må du velge utviklingssporet, sier hun og tror mange seniorer er sin egen verste fiende ved å snakke ned seg selv.

Hjerneforskning viser at man blir bedre med årene, etter å ha bygget lag på lag med erfaring og kunnskap i et langt yrkesliv.

– Derfor burde det være forbudt å si «nei, det har jeg blitt for gammel til å lære meg», sier hun noe spøkefullt. Men budskapet er likevel tydelig; negativt selvsnakk blir fort en selvoppfyllende profeti. Hun oppfordrer folk til å kaste seg over læringsmuligheter.

Ifølge Østerud har hennes generasjon, som startet karrieren uten mobiltelefon og internett, garantert vært borte i verre ting enn det mange får beskjed om å lære seg i dag.

– Dagens datasystem er mye enklere enn noe av det vi har måttet lære oss opp igjennom. Nå kan du jo prøve og feile deg fram uten at hele systemet krasjer!

Saken fortsetter etter faktaboks og bilde. 

Fem grep for en god senkarriere

1. Ha god og realistisk innsikt i egen kompetanse, dine personlige egenskaper og hva du er god på. Og, om du skulle være i tvil: ja, du har mer enn nok tid til kompetansepåfyll!

2. Ikke være «for fin» på det. Du er ikke overkvalifisert for noe slags arbeid, men noen oppgaver kan du heldigvis løse så raskt og effektivt som bare det!

3. Du følger selvsagt med i tiden og er digital. Du er en aktiv bruker av sosiale medier, nye digitale produkter og ny teknologi. Du har innsett at det er ingen vei utenom!

4. Du byr på deg selv og overrasker både deg selv, lederen din og kollegaene dine med jevne mellomrom. Du sier ja til nye utfordringer; også før du blir spurt.

5. Du steller godt med nettverket ditt, både det private og profesjonelle. Der finner du både motivasjon og inspirasjon til å jobbe videre med dine seniorforsetter.

Dagens seniorer har garantert vært borte i verre datasystemer enn det de må lære seg i dag, mener Kari Østerud i SSP. Foto: Getty Images.

Viktig for velferdsstaten

Over 60 prosent av landets 65-åringer er enten alderspensjonister eller uførepensjonister. Det er ikke bare for virksomhetene det er et problem. Også velferdsstaten er avhengige av yrkesaktive seniorer. For at økt levealder ikke skal gi ubalanse i forholdet mellom de som er i arbeid og de som ikke er det, må avgangsalderen fra arbeidslivet øke.

– Det er ikke snakk om at folk skal jobbe til de er 80, men om vi hadde fått flere 65-åringer til å jobbe ett eller to år lenger hadde mye vært løst, sier Østerud.

Hun påpeker at vi skal respektere at noen har utfordringer som gjør at de skal få slutte tidlig. – Men det er mange som ikke er der og som kan jobbe lenger.

Senter for seniorpolitikk (SSP)

Et kompetansesenter som arbeider med stimulering og utvikling av god seniorpolitikk i arbeidslivet.

SSP initierer og støtter forskning innen fagområdet, og bidrar til samarbeid om seniorspørsmål med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner.

Senteret gir råd og veiledning, og kan kontaktes av alle som trenger praktisk bistand til hvordan man går fram for å utvikle seniorpolitikk i virksomheten.

SSP har blant annet utviklet en seniorpolitisk veileder. Klikk her for å komme til den.

Kilde: seniorpolitikk.no

Ifølge SSP hadde mye vært løst om flere 65-åringer jobbet ett eller to år lenger. Foto: Getty Images.