Facebook pixel
Til innholdet

Få oversikt over økonomien

Wenche finner ut av plusser og minuser.

 

Dette har vært et travelt år for forbrukerøkonomer. Jo mindre penger folk får å rutte med, jo mer spalteplass får rådene deres. Du skal ikke scrolle lenge på nettavisene før du blir tipset om hvordan du kan spare penger. Felles for dem alle, er åpningsnummeret: Du må få oversikt over økonomien din. For å vite hvor mye du skal spare, hva du skal kutte eller om du må tjene en ekstra slant, må du vite hva du har å rutte med.

Ja, tenker jeg, det er smart. Men det gjelder egentlig ikke meg. Jeg vet da sånn omtrent hvor mye det koster for å bo der jeg bor, spise det jeg spiser og handle det jeg handler. Når en ny lønning fyller opp kontoen igjen, går jeg som regel i null.

Men det er nå. Jeg er 66 år og fortsatt i full jobb. Om få år ser det annerledes ut. Da er jeg pensjonist, og har på ingen måte full oversikten over hva det vil si for økonomien min. Jeg er sikker på at den blir lavere, men hvor mye lavere – det vet jeg ikke.

Det er vel på tide å gjøre som jeg har blitt fortalt. Jeg må få oversikt over plussene og minusene i regnskapet mitt. Men hvor i all verden skal jeg starte?

Illustrasjon av en flyvende sparegris

Sett tallene i et system

Etter et langt yrkesliv har jeg skjønt at det er én ting som er bra å kunne når du skal fikle med tall: Excel. Det er et program som de fleste har tilgang til, enten installert på datamaskinen sin eller i gratisversjoner på nett. Det er så enkelt og praktisk, sier de som kan det, men her har vi nok allerede kommet oss til kjernen i alle mine unnskyldninger for ikke få oversikt over økonomien min:

Jeg er ikke glad i Excel. Jeg aner ikke hvor mange Excel-kurs jeg her vært på opp gjennom årene, men vi er fortsatt ikke blitt venner.

Men jeg må, for min egen økonomiske framtids skyld, gyve løs på en nye Excel-gjennomgang. Om jeg tar noen dype magadrag og motstår fristelsen for å knuse skjermen med kalkulatoren skal det gå bra. Heldigvis har noen gått opp pengeløypa før meg og laget en mal jeg kan bruke. Er du en annen som sliter med Excel-vegring. Bruk denne du også.

Last ned Excel-mal

 

Finn postene i budsjettet

Til å være så komplisert, er grunntanken med et budsjett såre enkelt; hvor mange kroner kommer inn og hvor mange går ut. Og ikke minst; hvor drar de? I budsjettet kan pengenes reise spores i to kategorier; faste og variable utgifter. Vi starter med de faste.

  • Faste utgifter
    Enkelte utgifter kommer vi ikke unna. Det koster en viss sum å bo og komme seg rundt i hverdagen, og skatter og avgifter er det vanskelig å gjøre noe med.

Eksempler på faste utgifter

  • Lån (bolig, hytte, bil etc.)
  • Husleie
  • Fellesutgifter
  • Eiendomsskatt
  • Kommunale avgifter
  • Strøm
  • Telefon
  • Bredbånd
  • TV
  • Forsikringer
  • Veiavgift
  • Bomring
  • Drivstoff
  • Medisiner

Enkelte av de faste utgiftene kan gjøres mindre, som å bytte mobil- eller bredbåndabonnement. Du kan også kjøre mindre, eller blir mer bevisst på når det er billigere å bruke strøm, men det er like fullt en fast utgift i måneden.

  • Variable utgifter
    Dette er utgifter jeg kan redusere. Det kjennes kanskje ikke sånn ut, men det er alltids noe jeg kan handle billigere eller kutte ut helt. Jeg kan si opp abonnement jeg ikke bruker eller har for mange av. Strømmetjenester, for eksempel. Det er lenge siden jeg mistet retningssansen i TV-jungelen.
Illustrasjon av penger som flyr ut av en lommebok

Eksempler på variable utgifter

  • Mat og drikke (ute og hjemme)
  • Klær, sko og tilbehør (for meg er dette i dag en betydelig post)
  • Kosmetikk og velværeprodukter
  • Underholdning (strømmetjenester, kino, konserter, musikk, teater etc.)
  • Gaver
  • Trening
  • Tannlege
  • Frisør
  • Hobby
  • Ferie

Tips!

Husk at noen ting blir billigere etter fylte 67, som teater, kino og kollektivtransport. I tillegg er det lavere skatt på pensjon. Det bør jeg ta med i beregningen når jeg setter opp budsjettet mitt.

  • Inntekt/pensjon de neste årene
    Nå begynner det å bli vanskelig her. Hva jeg tjener nå har jeg god kontroll på, men hva skjer når jeg går av med pensjon? Det kan jeg finne ut av på minpensjon.no eller finansportalen.no. Der finner jeg oversikt over folketrygd, tjenestepensjon og fripoliser jeg har krav på.

Tips!

Husk at tjenestepensjonen ofte utbetales over 10 år. Når den forsvinner, blir det med andre ord mindre å rutte med. Lurt å ta med i beregningen.

Illustrasjon av en lyspære
  • Sparepenger/aktiva/formue
    Selv om jeg i det lengste har unngått å sette meg inn i hvordan økonomien min blir som pensjonist, har jeg spart i aksjefond jevnt og trutt i mange år. Her kan jeg sette inn denne summen (som jeg også må finne ut av). Jeg har fått den arven jeg kan få, men for noen er også det noe som tas med i denne delen av budsjettet.

Tips!

Bolig og fritidsbolig kan også være en del av formuen din, dersom de ikke er for høyt belånt. Greit å ta med siden dette kan utgjøre en mulig inntekt dersom en eller begge av boligene belånes.

 

Hvor mye står igjen?

Se der! Jeg kom meg gjennom det. Etter å ha gravd i papirer, nettbanker og portaler har jeg tegnet opp et økonomisk bilde som faktisk ikke ser så ille ut som jeg hadde fryktet. Ifølge budsjettet kan jeg få det riktig så trivelig som pensjonist.

Nei, vent. Nå er det en som leser over og synes noen poster ser litt lave ut. Jeg har visst ikke har vært helt ærlig med meg selv. Og det kan nok være at jeg har tatt litt beskjedent i på de variable postene. Hva kan jeg si, jeg koser meg med god mat og drikke – gjerne i et nytt antrekk for anledningen. Og litt reising. Det må jeg unne meg.

Det er vel bare å gå tilbake til Excel-dokumentet (som jeg faktisk begynner å få dreisen på).

Tips!

For å få fullstendig oversikt over forbruket ditt: ta vare på alle kvitteringer for hver gang du drar kortet i to hele måneder. Når du er ferdig, ganger du beløpet med sek slik at du vet hva du bruker på et år. Ikke juks! Småkjøp er også utgifter.

Illustrasjon av mynter lagt oppi en sparegris

 

Den endelige dommen

Nå når alle tallene er på plass, er det to mulige scenarioer for det endelige resultatet: enten kan jeg slappe av fordi jeg har romslig økonomi, eller jeg må ta noen grep for å få det. Selv om jeg er heldig og kommer til å klare meg bra, er det fortsatt noen grep jeg kan gjøre for å vite at det er litt ekstra å rutte med.

I de neste artiklene skal jeg lete etter svar på hvordan jeg kan bruke mindre penger, tjene litt penger – eller en kombinasjon av begge. Jeg vil også vise at noe også er gratis i livet. Godt å vite for oss som nærmer oss pensjonisttilværelsen.