Dette har vært et travelt år for forbrukerøkonomer. Jo mindre penger folk får å rutte med, jo mer spalteplass får rådene deres. Du skal ikke scrolle lenge på nettavisene før du blir tipset om hvordan du kan spare penger. Felles for dem alle, er åpningsnummeret: Du må få oversikt over økonomien din. For å vite hvor mye du skal spare, hva du skal kutte eller om du må tjene en ekstra slant, må du vite hva du har å rutte med.
Ja, tenker jeg, det er smart. Men det gjelder egentlig ikke meg. Jeg vet da sånn omtrent hvor mye det koster for å bo der jeg bor, spise det jeg spiser og handle det jeg handler. Når en ny lønning fyller opp kontoen igjen, går jeg som regel i null.
Men det er nå. Jeg er 66 år og fortsatt i full jobb. Om få år ser det annerledes ut. Da er jeg pensjonist, og har på ingen måte full oversikten over hva det vil si for økonomien min. Jeg er sikker på at den blir lavere, men hvor mye lavere – det vet jeg ikke.
Det er vel på tide å gjøre som jeg har blitt fortalt. Jeg må få oversikt over plussene og minusene i regnskapet mitt. Men hvor i all verden skal jeg starte?
Etter et langt yrkesliv har jeg skjønt at det er én ting som er bra å kunne når du skal fikle med tall: Excel. Det er et program som de fleste har tilgang til, enten installert på datamaskinen sin eller i gratisversjoner på nett. Det er så enkelt og praktisk, sier de som kan det, men her har vi nok allerede kommet oss til kjernen i alle mine unnskyldninger for ikke få oversikt over økonomien min:
Jeg er ikke glad i Excel. Jeg aner ikke hvor mange Excel-kurs jeg her vært på opp gjennom årene, men vi er fortsatt ikke blitt venner.
Men jeg må, for min egen økonomiske framtids skyld, gyve løs på en nye Excel-gjennomgang. Om jeg tar noen dype magadrag og motstår fristelsen for å knuse skjermen med kalkulatoren skal det gå bra. Heldigvis har noen gått opp pengeløypa før meg og laget en mal jeg kan bruke. Er du en annen som sliter med Excel-vegring. Bruk denne du også.
Til å være så komplisert, er grunntanken med et budsjett såre enkelt; hvor mange kroner kommer inn og hvor mange går ut. Og ikke minst; hvor drar de? I budsjettet kan pengenes reise spores i to kategorier; faste og variable utgifter. Vi starter med de faste.
Se der! Jeg kom meg gjennom det. Etter å ha gravd i papirer, nettbanker og portaler har jeg tegnet opp et økonomisk bilde som faktisk ikke ser så ille ut som jeg hadde fryktet. Ifølge budsjettet kan jeg få det riktig så trivelig som pensjonist.
Nei, vent. Nå er det en som leser over og synes noen poster ser litt lave ut. Jeg har visst ikke har vært helt ærlig med meg selv. Og det kan nok være at jeg har tatt litt beskjedent i på de variable postene. Hva kan jeg si, jeg koser meg med god mat og drikke – gjerne i et nytt antrekk for anledningen. Og litt reising. Det må jeg unne meg.
Det er vel bare å gå tilbake til Excel-dokumentet (som jeg faktisk begynner å få dreisen på).
Nå når alle tallene er på plass, er det to mulige scenarioer for det endelige resultatet: enten kan jeg slappe av fordi jeg har romslig økonomi, eller jeg må ta noen grep for å få det. Selv om jeg er heldig og kommer til å klare meg bra, er det fortsatt noen grep jeg kan gjøre for å vite at det er litt ekstra å rutte med.
I de neste artiklene skal jeg lete etter svar på hvordan jeg kan bruke mindre penger, tjene litt penger – eller en kombinasjon av begge. Jeg vil også vise at noe også er gratis i livet. Godt å vite for oss som nærmer oss pensjonisttilværelsen.
