Facebook pixel
Til innholdet

Flyttet fra hus til aldersvennlig leilighet

– Minnene forsvinner aldri, men man må regne med at det er en tilvenningsprosess.

Det sier pensjonist Marit Dahl (69).

Hun og mannen Kåre Rennestraum (67) flyttet fra et stort hus i Halden til en mindre, moderne leilighet sentralt i byen i 2017. Det var ingen lett avgjørelse, ifølge pensjonistene som har vært gift i 25 år. Det tok lang tid å bestemme seg.

– Vi tenkte på det i flere år, forteller Kåre.

– Vi trivdes veldig godt der vi bodde før, sier Marit.

Hell i uhell

Men så skjedde det. For noen år siden brakk Marit foten. Nå er hun rask til bens igjen, men det ble likevel en øyeåpner.

– Det viste meg hvordan det var å leve med en funksjonsnedsettelse. Å komme seg rundt i det gamle huset med trapper ble en utfordring. Det fikk meg til å tenke: Hva om jeg ikke er like mobil resten av livet, hvordan skal jeg da klare meg? forteller Marit.

Nå er hun glad for at de startet tidlig.

– Å gå gjennom en slik flytteprosess når man eventuelt har mistet partneren sin, pådratt seg en skade eller blitt dårlig til bens, ville vært svært strevsomt. Det er utfordrende nok å flytte i gode tider. Jeg er veldig glad for at vi tok dette steget tidlig, sier Marit. Kåre nikker.

– Det er mye som skal pakkes, ryddes og sorteres. Platesamlinger og bøker spesielt tar sin tid, humrer Kåre.

Eldre kvinne som lager mat.

Det tok Marit Dahl og mannen lang tid å bestemme seg for å flytte fra hus til leilighet.

Planlegge for et nytt hjem

Da Kåre og Marit endelig satt seg ned for å finne en ny bolig, var det noen krav som måtte på plass. De måtte rett og slett planlegge for hvordan de ønsket å ha det på sine eldre dager.

– Vi ønsket oss en sentral leilighet med parkeringsplass og heis. Det skulle også være nytt, slik at vi ikke hadde noen forpliktelser eller krevende oppussingsarbeid, sier Kåre.

– Det var viktig for oss å være frie, legger Kåre til.

Marit er enig. Men det er ikke bare det praktiske som var viktig.

– Det tar et par år å bli vant til en ny bolig – å «bo seg inn» skjer ikke over natten. Men slik det er nå, har vi skapt et nytt hjem her sammen før vi ble for gamle, sier Marit.

Kåre kommer tilbake til det praktiske.

– Vår nye leilighet er bygd etter moderne standarder og er en er en livsløpsbolig. Vi har det utrolig lettvint her, sier Kåre, og viser blant annet til en dusj med god plass og lave dørterskler.

Mann som titter i klesskapet sitt.

– Vi har det utrolig lettvint her, sier Kåre.

Mindre bolig ga nye muligheter

Marit og Kåre bruker mye tid på hytta. Etter at de solgte huset, var planen klar: Hytta skulle bli den nye samleplassen for familien.

– Vi var så heldige å ha litt kapital til overs etter at vi solgte huset og kjøpte ny leilighet. Vi var fast bestemt på å bruke det på hytta, sier Kåre.

– Vi har både barn og barnebarn, og hytta ligger nærmere resten av familien enn hva leiligheten i Halden gjør. Da ble det viktig for oss å gjøre plass til alle på hytta og skape et nytt hjem der for hele familien, sier Marit.

Råd til eldre

Paret har noen klare råd for andre som kanskje tenker på å bytte bolig på sine eldre dager.

– Minnene forsvinner aldri, men man må regne med at det er en tilvenningsprosess, sier Marit.

– Snakk med folk du kjenner som har byttet bolig som godt voksne. Det er en terskel å flytte, men jeg tror det er enklere enn hva folk tror. Å lytte til andres erfaringer tror jeg vil motivere eldre til å ta steget, sier Kåre.

– Og ikke minst, om du har barn, snakk med dem. Det er mange som ikke ønsker å selge barndomshjemmet i frykt for å «selge» barnas barndom. Jeg tror barna heller vil at foreldrene skal være selvstendige og trygge i eget hjem så lenge som mulig. Minnene har vi i hodet, helsa og selvstendigheten må vi ta vare på, sier Kåre.

Og det samme gjelder også barna: Det er lov å ta samtalen med foreldrene sine om alderdommen og boligsituasjonen.

– Men må gå forsiktig fram. Det følelsesmessige kan ofte overskygge det praktiske, råder Marit.

– Det må man respektere, avslutter Kåre.

Et eldre par som smiler til kamera.

– Minnene har vi i hodet, helsa og selvstendigheten må vi ta vare på, sier Marit og Kåre.